Hundens språk: «Dempende signaler»

Hva er det?

Begrepet «dempende signaler» brukes ofte som en fellesbetegnelse på en del signaler hunden bruker for å roe ned/ dempe- enten seg selv, motparten eller en situasjon. Både i sosial omgang med andre hunder, og med oss mennesker. Disse signalene er spesielt viktige for å se når hunden blir stresset, føler seg ukomfortabel eller truet.

Snuteslikk- sannsynligvis enten litt ukomfortabel med kamera i fjeset, eller i posisjonen jeg ba han holde.

Begrepet ble «oppfunnet»  av Turid Rugaas i boken ”Dempende Signaler: På Talefot med Hunden” fra 1996 (som fortsatt er en fin ressurs for alle hundeeiere).

Noen typiske eksempler på «dempende signaler» er at hunden:

Hvorfor?

Vi antar at dette er hundens måte å si at den ikke vil ha bråk, ikke er en trussel, og/ eller prøver å roe ned en stressende situasjon- eller roe seg selv. De «dempende signalene» brukes for å forhindre konflikter, unngå aggresjon, og å dempe en ukomfortabel situasjon før den eskalerer.

De ses ofte i møte med andre hunder (og mennesker), eller hvis leken blir litt intens.

Du vil f eks se mange av disse signalene når hunden din møter en annen hund på avstand, eller hilser på en person. Hunden viser de også når den forsøker å dempe egen uro (inkludert iver) eller usikkerhet. Signalene kan ses ifm ting som er nye eller «rare» for hunden (f eks en statue eller søppelbilen), og når hunden begynner å bli stresset (f eks på trening, i møtesituasjoner, eller hos dyrlegen).

Som alle hundens signaler, må alt selvfølgelig ses i sammenheng med resten av hundens adferd og omstendighetene rundt– hunden kan jo også f eks slikke seg rundt munnen i påvente av godbit, eller snu seg vekk fordi den ble interessert i noe annet.

Uansett, i vår hverdag med hunden er det veldig viktig å lære å ‘høre’ og svare på signalene som hunden bruker til å kommunisere med oss og fortelle oss om om hvordan den har det!

Hvordan ser de ut?

Det kan være en raskt eller rolig, litt eller mye- det kommer an på situasjonen.

Typiske eksempler er hvis vi bøyer oss over hunden, klemmer hunden, løfter på hunden, når en fremmed prøver å klappe hunden, eller hunden opplever en annen hund som litt for intens.
Oversatt: «Jeg er høflig og snill, men kan du være grei å roe litt ned».

Du kan jo prøve å klappe hunden din oppå hodet, noe de fleste hunder ikke liker så godt- hva gjør hunden din? Ser den vekk, og/ eller snur seg bort/ dukker unna?

➢ Snur hele kroppen bort

Hunden snur seg med siden eller ryggen til noe eller noen.

Ofte vil hunden bruke et annet signal først, og hvis det ikke holder så snur den seg nesten demonstrativt vekk.

Veldig vanlige situasjoner er når en annen hund er for pågående, eller når en person oppleves som intens eller truende i kroppsspråket sitt.
Her blir det lett misforståelser hvis en ikke leser hunden!

F eks hvis hunden blir ukomfortabel når vi trener eller leker– kanskje den ikke forstår oppgaven, vi lener oss over hunden eller vi stiller for høye krav– og hunden forsøker å dempe situasjonen ved å snu ryggen til. Men eier blir mer frustrert og intens fordi hunden ser ut til å ignorere deg…

Når unge hunder plager voksne hunder, vil den voksne veldig ofte snu seg vekk for å si «ro deg litt ned nå» eller «la meg være».

Hunden slikker seg med en rask bevegelse på snuten, av og til kommer bare tungespissen ut et lite sekund.

Forskjellen er ofte at snuteslikk som et dempende/ stress signal er mer rett over nesen, mens en forventningsfull hund ofte slikker seg mer rundt munnen (som oss).

Du vil se snuteslikk i mange ulike situasjoner; og noen hunder bruker det oftere enn andre.
Generelt sett- hyppige snuteslikk er et tegn på økende stress. Gjentatt snuteslikk i omgang med en person f eks, bør respekteres som et tegn på at hunden sannsynligvis ikke er helt komfortabel med situasjonen eller den typen berøring, så gi hunden mulighet til å trekke seg vekk.

Det kan bety «Jeg er ikke helt trygg/ komfortabel med dette» eller «jeg føler meg litt stresset nå».

Raske bevegelser kan oppleves truende, hunden vil bruke rolige bevegelser for å dempe.

«Jeg er ikke en trussel».

Høflige hunder går vanligvis ikke rett imot hverandre, det er truende på hundespråk og spesielt hvis hundene er fremmede for hverandre. De går i bue, for å vise vennlige intensjoner.

Vi mennesker bør også gå i bue mot hunder, og alltid hjelpe hunden vår ved å gå i bue når vi skal passere andre hunder på tur!

«Jeg er vennlig og vil ikke ha bråk».

Hunden «mykner» blikket:

Den unngår å stirre, senker øyelokkene,  blunker raskt, kanskje også myser med øynene. Kan sammenlignes med når hunden ser vekk/ snur på hodet, eller ønsker å vise at den er vennlig.

Dette er et annet viktig signal vi mennesker bør bruke i omgang med hunder. Å stirre en hund direkte i øynene er en trussel; så se på hunden din med mykt blikk, og blunk eller se litt vekk ofte.

Hvis disse signalene blir oversett eller ignorert vil du oftest se flere andre signaler. Hunden forsøker da gjerne å «bytte tema»; for å slippe å forholde seg til det den ønsker å unnslippe, få en pause/ roe ned, og/ eller unngå konflikt. Hunden begynner å gjøre noe helt annet- det kan være viktige stress-signaler:

«Nå trenger jeg et øyeblikk til å roe ned her» sier kanskje hunden.

Hunden blir plutselig veldig passiv (kan være stående, sittende eller liggende).

Ses ofte under lek, når den ene hunden blir lei eller syns den andre er for mye. Da står hunden plutselig helt stille for å dempe motparten, gjerne med bortvendt blikk/ hode også. Du kan se dette når du selv leker med hunden din, at hunden plutselig blir passiv– da er det ofte fordi den ikke lenger ønsker å leke med like mye intensitet, fart eller nærkontakt.

Det er kjempevanlig å se hos dyrlegen. Hunden «fryser» helt, og det kan lett misforstås som at hunden er «rolig»- selv om hunden egentlig er ukomfortabel.

«Hvis jeg bare ikke gjør noe som helst kan det hende de lar meg være»

Hunden rister av seg, selv om den ikke er våt eller skitten:

Dette ser du ofte etter møtesituasjoner/ omgang med både mennesker og andre hunder. Hvis hunden ikke var helt komfortabel, ble overivrig eller opplevde møtet som litt intenst vil du se at den ‘rister av seg’ etterpå for å roe seg ned igjen.

Det er en form for avreagering som gir deg informasjon om at det som skjedde rett før økte hundens stressnivå.

Forskning har vist at selve riste seg adferden faktisk senker hundens puls, så det er både nyttig og nødvendig for hunden å gjøre hvis den blir stresset! Derfor kan det faktisk være fint å rose hunden når du ser at den rister av seg.

«Puhh! Det var stressende! Glad det er over!»

Hvordan hjelper dette meg?

Når du først har begynt å observere og gjenkjenne hundens signaler, vil du lese både egen og andres hunder bedre. Du blir flinkere til å «høre» hva hunden din «sier», og gjensidig forståelse styrker relasjonen deres! For hunder med problemadferd er dette ekstra relevant fordi:

Hvis hunden f eks opplever at den knurrer for å skremme vekk en fremmed person som går forbi, og så går jo personen videre og vekk- da kan hunden raskt lære at knurring er den beste taktikken for å få fremmede til å gå vekk. Etter hvert begynner kanskje hunden å bruke knurring i flere og flere situasjoner, for den har opplevd at det fungerte bedre enn de mildere signalene. Vi vil jo ikke at hunden skal lære at den må knurre for å bli hørt!
Hvis vi i stedet lærer å se de tidlige tegnene på at hunden er usikker i situasjonen og hjelper hunden ut av situasjonen da, så unngår vi knurring. Men enda viktigere: hunden lærer at de dempende signalene som fungerer vel så bra, så den vil bruke disse signalene istedenfor å knurre. Hjelp hunden når den viser de dempende signalene! Slik lærer hunden at den kan bruke mer av de, og at det ikke er nødvendig å bruke truende signaler som knurring og glefsing.

Jeg anbefaler å sjekke ut boka «Doggie Language» av Lili Chin Doggie Language book by Lili Chin og app’en Dog Decoder Dog Decoder for å lære mer om hundens språk og signaler. De passer også for barna i familien!