Velg hundetrener med omhu

Denne uka har jeg hatt to adferdskonsultasjoner med redde hunder.
Den ene hunden er redd for barn. Den bjeffer voldsomt, knurrer, veksler mellom å løpe mot og trekke seg tilbake.
Den andre er redd for andre hunder. Den bjeffer, løper/ hopper mot, fråder, knurrer, glefser.

Eierne ønsker at hundene skal slutte med denne adferden; da det er skremmende, flaut og gjør hverdagen vanskelig.

Eierne hadde også søkt hjelp tidligere. Rådene de fikk av hundeinstruktører på ulike kurs:
– stikke to fingre i nakken på hunden når den bjeffer på barn, for å få den til å slutte med det
– klype hunden i lysken der den er ekstra følsom (!!) når den bjeffer/ knurrer på andre hunder, for å lære hunden at det er uakseptabelt å gjøre
– holde hunden hardt rundt snuten, stirre den ned og knurre «NEI!!» for å etablere «lederskap»
– legge hunden i bakken og holde den nede til den «underkaster seg» (blir stiv av skrekk)

De prøvde dette noen ganger, og opplevde at problemet ble verre. Derfor sluttet de heldigvis med det, men skaden var allerede skjedd.

Jeg blir så sint på vegne av hunder og eiere! Det er naturlig å stole på fagpersoner. Også dessverre hvis en hundetrener sier at du må påføre hunden din ubehag for hundens eget beste.
Jeg har opplevd det selv- fått beskjed om å kaste nøkkelknippe/ sprute vann i fjeset på hunden min! Det er sjokkerende og fryktelig trist at instruktører og hundetrenere lærer bort utdaterte, ineffektive og direkte farlige metoder pga manglende kunnskap eller forståelse.

Det nytter ikke å kun fokusere på å få hunden til å slutte med det der! Det hunden gjør reflekterer bare hva hunden føler. Løsningen er å fokusere på å hjelpe disse hundene til å slutte å være redde– det er jo derfor de bjeffer/ knurrer/ glefser!
For en redd hund som ikke kan komme seg unna, er den beste strategien den har å bruke tydelige avstandsøkende signaler- f eks stiv kropp, bjeffe, knurre, glefse, bite- for å holde det den opplever som farlig på avstand. Rett og slett se mest mulig stor og farlig ut for å skremme bort trusselen.

Hunden velger såklart ikke å bli redd for å være vanskelig! Frykt er en ikke-viljestyrt respons, en følelse, utenfor hundens kontroll.
Visste du at det er et eget område i hjernen som tar seg av læring og minner koblet til frykt? Det er en nødvendig overlevelsesmekanisme- det er ekstremt viktig at en lærer fort og husker godt hva som er farlig. Og den primitive, instinktive delen av hjernen får kroppen til å reagere umiddelbart for å unnslippe potensiell fare. Lenge før den bevisste, rasjonelle delen av hjernen henger med.

Frykt er heller ikke logisk. Det hjelper ikke at vi vet at den andre hunden eller barnet ikke er farlig.
Jeg er redd for løst, vått hår. Selv om jeg vet at det ikke er farlig får jeg helt spader bare ved tanken på en klump med hår fra sluket. Jeg unngår offentlig svømmebasseng for der kan noen sitt hår flyte rundt og komme borti meg. Det er ikke rasjonelt og virker sikkert komisk, men for meg er frykten helt reell og ikke noe jeg kan styre. Hvis du hadde kommet mot meg med en sånn våt hårklase er det faktisk fullt mulig at jeg hadde fått panikk og blitt aggressiv for å få deg til å holde deg unna meg.

Tilbake til hundene: en hund som blir aggressiv er først og fremst veldig stresset. Og oftest er den veldig stresset fordi den er redd.
Å fokusere på å stoppe bjeffing/ knurring/ glefsing gjør ikke hunden mindre redd… Og å påføre hunden MER ubehag i form av en «korrigering» gjør definitivt ikke hunden mindre stresset eller redd!
Heller motsatt- det eneste hunden lærer er at eier blir sint/ gjør ubehagelige ting når andre hunder/ barn er tilstede. Så hunden blir enda reddere neste gang den ser et barn eller en annen hund…

Ville du prøvd å slukke brann med tennvæske?? Det er akkurat det samme. Farlig, og fullstendig mot sin hensikt!

Så hvordan løses problemet?
1. Umiddelbart: Slutt å sette hunden i situasjoner hvor den blir redd, det bekrefter bare for hunden at situasjonen ikke er ok
2. Behandle frykten (årsaken) med belønningsbaserte metoder som desensitivisering og motbetinging så hunden lærer å slutte å være redd
3. Lære hunden bedre alternativer med belønningsbasert trening, så den forstår hva den kan gjøre isteden (f eks gå til trygg plass, se tilbake på eier)

Når hunden ikke lenger føler seg redd vil problemadferden (symptomet) stoppe av seg selv, og hunden kan lære alternativ adferd som fungerer bedre.

Dette innlegget ble først publisert på min Facebook side i oktober 2020.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *